Utforsk Hvalers Nasjonalpark

Nasjonalparken har store områder med levende korallrev. Tistlerrevet er verdens største innenskjærs kaldtvannskorallrev, 1200 meter langt. På land er det et rikt dyre- og planteliv med mange rødlistede arter, som sjeldne valmuer, orkideer og sommerfugler.

Nasjonalparken er også et spennende mål for dykkere, med over 50 skipsvrak å utforske! Det mest kjente blant dem er Tordenskiolds ”Lossen”, som er skiltet under vann. En dykkersti leder til vraket, og der kan du lese om vraket og om Nasjonalparken.

Store arealer i parken ble tidlig sikret som friluftsområder av Oslofjordens Friluftsråd, som gir deg mulighet til å overnatte i noen av de gamle fyrene og kystledhyttene. Sauer beiter her for å holde landskapet åpent. Blankskurte svabergene har blitt skurt blanke av vind, vær og sjø og innbyr til vandring og solbading.

Aktivt frilutfsliv i Ytre Hvaler Nasjonalpark

I Ytre Hvaler nasjonalpark er det mange muligheter for et aktivt friluftsliv og opplevelse av et variert plante- og dyreliv. Landskapet er preget av glatte svaberg,  vindpåvirket kystskog og blått hav som møter øyet.

Området innbyr til kystvandring med bading fra blankskurte svaberg, eller en høsttur med vind i håret og kraftig sjøsprøyt. Med båt har du mange øyer å velge mellom. Kajakkpadling er populært, og en glimrende måte å utforske nasjonalparken på. Fiskestanga kan gjerne være med. De store sjøområdene er også godt egnet for dykking. Ønsker du å overnatte kan du slå opp teltet ditt på Storesand eller på deler av Akerøya. I tillegg er det flere kystledhytter du kan leie.

Fra kystskog og svaberg til 400 meters dyp

Ytterst på Hvaler er det glattskurte svaberg som enkelte steder brytes av avsnørte viker og kiler. Disse er viktige våtmarksområder. Landskapet glir over i belter med lavtvoksende strandplanter. Lengst vekk fra sjøen er det områder med skrinn furuskog på kollene og frodig løvskog i klovene.

Den aller største delen av nasjonalparken er under havoverflaten. Her går det fra dyp på 470 m til grunne partier med skjær som stikker opp over havoverflata. Langs deler av Hvalerrenna er det en nesten 200 m høy vertikal fjellvegg under vann. Hvalerrenna er en del av ytterkanten (forkastningssonen), av et område rundt Oslofjorden som ble danna da jordskorpeplaten begynte å sprekke opp for omtrent 300 millioner år siden. Oppsprekkingen førte til at området sank ned langs slike forkastninger, og nye bergarter ble dannet oppå de gamle. Dette området er dermed geologisk yngre enn det over 800 millioner år gamle grunnfjellet ellers i Østfold.

Geologisk er det stor variasjon fra svabergene med sin glattskurte og runde granitt og gneis på Hvalerøyene, til den knudrete bergarten rombeporfyrkonglomerat på Søsterøyene og Struten. På denne sjeldne bergarten ville du ikke like å gå barbeint.

Dyr, planter og fugler

Fra de værutsatte nakne holmene ytterst, til de smale klovene mellom fjellknausene er det stor variasjon. Nasjonalparken har et svært rikt fugleliv. Ytterst mot havet finner vi planter som klorer seg fast på det nakne og mest forblåste fjell, mens i de skjerma klovene vokser frodig kystskog.

Mellom disse ytterpunktene finner vi alt fra næringsrike små tjern og viker, bekkesig, skjellsandbanker, sandstrender og blomsterrike enger. Nasjonalparken har mange sjeldne planter, hvorav 32 rødlistearter, deriblant honningblomst og gul hornvalmue.

Dyreliv

Nasjonalparken har et svært rikt fugleliv. Holmer, kiler, våtmarker og strandenger er områder der sjøfugl hekker, raster og overvintrer. Særlig Skipstadkilen og Vikerkilen er viktige rasteområder for ande- og vadefugler. Antall fuglearter er høyt i nasjonal sammenheng. Bare på Akerøya er det sett over 260 arter.

Nasjonalparken har også svært mange ulike sommerfuglarter, deriblant 48 såkalte rødlistede arter. Er du heldig kan du treffe på den vakre svalestjerten på fine dager. Sjøområdet mellom Heia og Torbjørnskjær er et viktig yngleområde for steinkobbe. Her samles også over 12 000 ærfugl i mytetida (fjærfelling) og store flokker blant annet av svartand i trekktidene vår og høst og til overvintring.

Under havoverflaten er det et stort mangfold av marine naturtyper, både på grunt og dypt vann. Bløtbunnen med mudder og leire er tilholdssted for reker og sjøkreps, i tillegg til ulike arter av blant annet børstemarker, sjøstjerner, nesledyr og bløtdyr.

I de grunne områdene mellom Heia-Torbjørnskjær har den tette tareskogen samme funksjon som skogen har på land. Her lever blant annet fisk, krabber, skjell og ulike arter kreps i tillegg til ulike alger og anemoner som vokser på taren.

På den bratte fjellveggen langs Hvalerrenna finner vi det store kjempefilskjellet i store mengder. I de strømrike delene av nasjonalparken er det flere korallrev. Ved Tisler finner vi Europas største innomskjærs korallrev som er 1 200 m langt. Korallrevene er leveområder for veldig mange arter.

Korallrevene og resten av den marine faunaen gjør området unikt ikke bare i Skagerrak, men også i europeisk sammenheng.

Historie og kulturminner

Kystkulturen og tidligere bruk har satt sitt preg på nasjonalparken. Dateringen på Hvalertuftene er usikker, og varierer fra yngre bronsealder til slutten av 1500-tallet. De har trolig vært brukt til bolig deler av året, i forbindelse med jakt, fangst og fiske ved sjøen. Akerøya fort var i bruk fra 1682 til 1807. Fortet er i dag delvis restaurert. Torbjørnskjær og Homlungen fyr er begge en del av Kystverkets fyrfredninger. Kuvauen var viktig for fiskere og loser i lange tider. Sjøbuene der vitner om Hvalers lange fiskerihistorie. I dag er reketråling det viktigste fisket.

Under vann ligger det minst 50 skipsvrak. Et av dem er fregatten Lossen som sank på julaften i 1717 utenfor Vesterøy. Ved utgravinger fant man over 4 300 gjenstander, blant annet 250 år gammelt smør, piper og spillebrikker.

Landskapet på land er også en del av kulturhistorien, hvor beiting gjennom lange tider har hatt, og fortsatt har stor betydning.

Ytre Hvaler nasjonalpark omfatter Hvaler-skjærgården og havbunnen i Hvaler og Fredrikstad og favner cirka 354 kvadratkilometer.

Hoveddelen av teksten er hentet på Miljødirektoratets hjemmeside